Den internasjonale arbeiderkvinnens dag: Hvordan få en slutt på vold mot kvinner

I verden herjer en pandemi av vold mot kvinner, kvinnedrap og overgrep i hjem og samfunn. Dette er nok et symptom på et sykt system. Kapitalisme er sykdommen. For å få slutt på sexisme og undertrykkelse må vi kjempe for revolusjon.

[Source]

Under kapitalismen blir kvinner overalt utsatt for vold, seksuelle overgrep og ofte drap.

Nyheter under den første COVID-lockdownen var overfylt med historier om vold i hjemmet. Det franske politiet rapporterte en økning på 30 % av vold i hjemmet i løpet av denne tiden. I Spania mottok en telefonlinje for vold i hjemmet 18 % flere oppringninger i løpet av de to første ukene av nedstengningen enn de to første ukene i måneden før.

I 2020 ble 10 kvinner om dagen drept i Mexico. Det var 81 kvinnemord i Storbritannia i fjor mellom mars – da Sarah Everard ble brutalt myrdet – og oktober. Dette er nesten tre kvinner i uken i gjennomsnitt.

Nettstedet «Everyone’s Invited» har avslørt det sjokkerende omfanget av overgrep mot skolejenter begått av mannlige klassekamerater.

I 2018 dukket hashtaggen #ShameOnYouWarwick opp angående avsløringen av gruppechatter som inneholder en strøm av voldtektstrusler mot kvinnelige studenter ved Warwick University. Lignende historier ble avslørt ved Durham University, med mannlige studenter som diskuterte en konkurranse om hvem som kunne ha sex med flest arbeiderklassejenter på campus.

For noen år siden tok #MeToo-bevegelsen fart, med kvinner som avslørte overgrep fra velstående menn, spesielt de i media. I mellomtiden har flere herskende lag i samfunnet blitt fanget opp i de ekle Jeffrey Epstein-avsløringene. Prins Andrew har blitt anklaget i å ha voldtatt en 17-åring ved mer enn én anledning; og Bill Clinton og Donald Trump ryktes også å være innblandet.

Hver for seg skrøt Trump av å «grabbing women by the pussy», og Boris Johnson har foreslått at menn bør være ansvarlige i å kontrollere konene sine.

Kampanjen «End Violence Against Women» sier at én av fem kvinner i Storbritannia har vært utsatt for en eller annen form for seksuell vold siden de var 16 år. I virkeligheten er dette tallet sannsynligvis en betydelig undervurdering.

En ting er helt klart: Kvinner føler seg ikke trygge.

Biologi

Uten å forstå hvorfor vold mot kvinner eksisterer, er det ingen mulig måte å finne en løsning på det. Mange tror grunnen til at vold mot kvinner eksisterer rett og slett er fordi menn er naturlig sterkere og mer voldelige.

Dette var holdningen til mange radikale feminister fra 1960- og 70-tallet. For eksempel kom Shulamith Firestone, forfatter av Dialectic of Sex, med argumentet at – på grunn av den kvinnelige kroppens natur – har kvinner alltid tilhørt en lavere klasse og at menn er genetisk ‘erotiske’ skapninger.

Betty Friedman sa på samme måte at: «Menn var egentlig ikke fienden – de var medofre som led av en utdatert maskulin mystikk som fikk dem til å føle seg unødvendig utilstrekkelige når det ikke var noen bjørner å drepe.»

Hva går dette argumentet ut på? At menn alltid har ønsket å drepe og slå noe – og at hvis det ikke finnes en bjørn i nærheten, så må det gå utover kvinner.

Dette er de samme argumentene som den reaksjonære kommentatoren Jordan Peterson bruker. Ta for eksempel ideen hans om tvungent monogami, uten det, sier han at bare et lite antall menn vil finne kvinner å «parre seg» med, noe som fører til flere voldelige menn. Peterson sier i hovedsak at hvis menn ikke kan ha sex, vil de voldta, slå og myrde kvinner.

Dette argumentet projiserer ganske enkelt dagens relasjoner inn på resten av historien. Hvis dette systemet med seksuell undertrykkelse er medfødt i biologien til menn og kvinner, så må det ha eksistert i hvert eneste samfunn. Men faktisk var fortiden ikke en mindre utviklet versjon av i dag. Det var fundamentalt annerledes på mange måter.

En antropologisk studie i 1989 fant for eksempel at San-folket i det sørlige Afrika var «ett av bare seks samfunn i verden der vold i hjemmet var nesten uhørt».

Så hva er annerledes med San-samfunnet? Det er et stammesamfunn, uten noen herskende klasse. Den er basert på egalitarisme, på grunn av mangelen på et økonomisk overskudd. Hvis menn er genetisk bestemt i å være voldelige mot kvinner, hvorfor var ikke San-mennene voldelige?

Et annet eksempel er Bison Horn Maria-stammen i Sentral-India. Magasinet VICE rapporterte at det ikke er noen sexforbrytelser i stammen. Det er ingen regler, lover eller stigma knyttet til sex. Sex før ekteskapet oppmuntres, og voldtekt og vold mot kvinner er uhørt. Dette står i sterk kontrast til krisen kvinner står overfor i resten av India. Og dette er også et samfunn uten klasseskiller.

I mange førklassers (dvs. primitive kommunistiske) samfunn bodde partnere og barn i kvinnenes utvidede familie. Faktisk måtte menn be om godkjenning fra mødrene til kvinnene for å gifte seg med dem. Dette innebar at de var omringet dag og natt av kvinnenes familie.

Dette reduserer selvfølgelig sjansen for at kvinner blir ofre for vold i hjemmet. I det store og hele gjorde leveforholdene at seksuelle angrep ikke eksisterte i massevis .

Eiendom

Så hvorfor endret dette seg?

I det gamle Sumer straffet lover utroskap hardere enn voldtekt. I antikkens greske mytologi er Zevs et seksuelt rovdyr. For eksempel utgir han seg for å være Alcmenes ektemann, noe som resulterer i fødselen til Hercules.

Ofte resulterte voldtekt i betaling til en far eller ektemann, noen ganger i form av en annen ikke voldtatt kvinne. I Mesopotamia var straffen for voldtekt en byttehandel av koner mellom voldtektsmannen og mannen til kvinnen som hadde blitt voldtatt. Forbrytelsen var ikke mot kvinnen, men mot mannen som hadde fått skade på eiendommen.

Hvorfor var kvinner menns eiendom i antikkens Hellas, Sumer og Mesopotamia, men ikke i stammesamfunnene som er før dette?

I Engels’ Familiens, privateiendommens og statens opprinnelse trekker han slutninger fra arbeidet til antropologen Lewis Henry Morgan, som viste at kvinners stilling endres fundamentalt med fremveksten av privateiendommen. Privateiendom var fra begynnelsen av konsentrert i hendene på menn, på grunn av deres rolle i arbeidsfordelingen.

Plutselig medførte dette til nødvendigheten av at menn overførte sin private rikdom til sine barn, noe som innebar at de trengte å vite nøyaktig hvem barna deres var; derfor dukket et strengt håndhevet monogami opp på dette tidspunktet, som et middel i å garantere at mannens kone bare fødte hans barn.

Mer enn dette sier Engels: «Kvinnens husarbeid regnes ikke lenger som sidestilt med mannens tilegnelse av livets nødvendigheter; sistnevnte var alt, førstnevnte en uviktig statist».

Menns arbeidskraft produserte privateiendom og økonomisk overskudd, mens det hovedsakelige husarbeidet til kvinnen ikke produserte noe slikt. Dette medførte at – i et samfunn bygget opp rundt privateiendom og akkumulering av rikdom – kontrollerte menn alt.

Ordet «familie» kommer fra famulus, som betyr «husslave». Kvinner er plutselig menns husslaver.

Ideer og ideologi ble utviklet for å rettferdiggjøre og forsterke denne materielle underordningen av kvinner. Et tydelig eksempel på dette er skapelsesmyten til kristendommen, der Eva bare er et produkt av Adams ribbein, og er ansvarlig for menneskehetens lidelse og synd.

Politiet

Vi kan fortsatt se virkningene av dette eiendomsforholdet frem til i dag. For eksempel har voldtekt i ekteskapet bare vært en forbrytelse i Storbritannia siden 1980-tallet. Denne ideen – at det er umulig for en mann å voldta eller overfalle sin kone bare fordi hun er hans kone – gjenspeiler troen på at en kone er mannens eiendom.

I en 2018-studie i Storbritannia sa 24 % av de 4000 spurte at sex uten samtykke ikke var voldtekt hvis det fant sted i et langvarig forhold. Denne statistikken er bare litt forskjellig mellom menn og kvinner.

I motsetning til politiets rasisme, har deres kvinnehat inntil nylig ikke vært allment forstått. Drapet på Sarah Everard var et sjofelt eksempel på et endemisk problem.15 politifolk er kjent for å ha myrdet kvinner i Storbritannia siden 2009.

Spionpolitiet har hatt forhold til kvinner under falske forutsetninger. Mark Kennedy, for eksempel, har vært i nyhetene for sitt forhold til en politisk aktivist mens han var en utplassert agent. I stedet for at dette bare var et råttent eple, var hans ledere klare over situasjonen og vendte det blinde øyet til – eller mest sannsynlig oppmuntret det som et middel til mer effektiv spionasje.

Sue Fish, en kvinnelig offiser, rapporterte at da hun var i 20-årene ble hun etterlatt i bilen av en senioroffiser som gikk inn i et hus for å ha sex med en kvinne han hadde kommet over mens han var på vakt. Det er tydelig at han misbrukte makten sin overfor en sårbar kvinne. Sue Fish rapporterte at sex på vakt ble sett på som et «gode i jobben». Det var 750 anklager om seksuelle overgrep mot politiet mellom 2016 og 2021.

De væpnede kroppene til menn som forsvarer kapitalismen, som har monopol på vold, har effektiv straffrihet til å begå voldelige handlinger. Politiet oppfordres til å ha en foraktelig holdning til de ‘uvaskede’; trent til ikke å holde oss trygge, men å holde oss nede med vold.

Klasse

Den herskende klassens holdning til kvinner, spesielt arbeiderklassens kvinner, er verst av alt. Det er på private skoler der «voldtektskulturen» er sterkest. En elev fra St. Paul’s, en privat privat gutteskole i London, ga en forferdelig rapport om situasjonen ved skolen:

«En vil ha helt rett i å si at St Pauls gutteskole er bygget på det uforfalskede ønsket om at gutter skal vise sin seksuelle dyktighet gjennom voldtekt og overgrep. Jeg husker deres eldgamle «temamelodi» som ble sunget på rugbykamper, inkludert teksten: «Jeg er St. Pauls til jeg dør… knull henne mens hun sover, knull henne mens hun dør, hvis hun har vinger, ville jeg knullet henne flyvende».»  

Denne skolen tar inn gutter i så ung alder som syv år. De hører denne sangen på rugbykamper; de lytter til de eldre guttene som snakker; og det er dette de ser opp til.

Et annet eksempel på dette var veldedighetsmiddagen «President Club» i 2018, hvor det kun kvinnelige personalet ble bedt om å ha på seg «svarte antrekk med matchende undertøy og høye hæler» for å betjene eliten, kun mannlige på gjestelisten. Disse kvinnene ble også tvunget til å holde hender med gjestene, tatt opp på fanget og tvunget til å tåle at velstående deltakere la hendene opp under skjørtene på dem.

Hva viste #MeToo-bevegelsen, om ikke akkurat dette: at rike og velstående menn bruker makt og status til å begå seksuell vold mot kvinner.

Arbeiderklassemenn er født, oppdratt og utdannet i samme samfunn. De er ikke immune mot presset. De blir også fortalt at de står til å miste status dersom kvinner blir mer uavhengige fra dem.

De eneste som drar nytte av dette er den herskende klassen, som forteller den ene halvparten av arbeiderklassen at de drar nytte av kapitalismen og undertrykkelsen av klassesamfunnet; advarer om at dersom det skulle bli en revolusjon i kjønnsrelasjonene, vil menn miste denne antatte «fordelen».

Men det er ikke gunstig for mannlige arbeidere å kunne undertrykke og misbruke arbeiderklassens kvinner. Faktisk bidrar denne inndelingen av mannlige og kvinnelige arbeidere bare til å holde arbeiderklassen – både menn og kvinner – underordnet den herskende klassen.

For eksempel gjør ikke de lavere lønningene kvinner pleier å få, de mannlige arbeiderne privilegerte. Snarere fører denne inndelingen bare til et nedadgående press på alle arbeidernes lønn, noe som betyr at de fleste familier i dag nå trenger to inntekter for å kunne overleve.

Løsninger

Lenin sa: «Vi hater, ja hater alt og vil avskaffe alt som torturerer og undertrykker kvinnen.» Så hvordan kan vi avskaffe disse grusomhetene?

I kjølvannet av drapene på Sarah Everard og Sabina Nessa, ble det slengt ut ideer om hvordan man kan få slutt på denne volden. Keir Starmer lover mer politi på gata som en løsning. Men gitt politiets medvirkning til denne volden, hva vil dette oppnå?

Boris Johnson har foreslått at vi trenger mer kvinnelig politi. Men dette vil heller ikke hjelpe. Seksuelle overgrep er iboende i en institusjon som har monopol på vold, og som er til for å undertrykke arbeiderklassen.

For ikke å glemme, som kommissær for Met Police, var Cressida Dick direkte ansvarlig for den voldelige behandlingen av vakten til minne om Sarah Everard.

I Mexico utgjør kvinner over halvparten av kongressen, men kvinnemord er utbredt over hele landet. Å installere en bitteliten elite av kvinner på toppen av borgerlige institusjoner er ingen løsning for massen av vanlige kvinner.

Sadiq Khan sier at regjeringen bør «gjøre kvinnehat til en hatkriminalitet» – som om hatforbrytelser ikke blir begått hver dag; og som om den tekniske ulovligheten ved voldtekt og vold mot kvinner stopper problemet.

Etter hvert som kapitalismens krise forverres, forverres også situasjonen for kvinner, som bærer hovedtyngden av denne krisen. Det er velkjent at innstramminger rammer kvinner hardest. De er mer avhengige av sosiale tjenester; og fjerning av disse tjenestene begrenser deres muligheter i stor grad hvis de får barn, noe som gjør dem mer avhengige av menn.

Som et resultat vil mange flere se seg nødt til å forbli i voldelige forhold på grunn av mangel på penger, ressurser og profesjonell hjelp. Mange alenemødre blir drevet til prostitusjon for å forsørge barna sine.

I Australia i 2018 ble halvparten av kvinnene som spurte om rom i bolighjem avvist. Ting har bare blitt verre siden den gang. I 2012 i Storbritannia ble mellom 275 og 300 kvinner daglig avvist fra det første krisesenteret de ankom, på grunn av mangel på senger.

Revolusjon

Mangelen på ressurser er ikke et sekundært spørsmål. Før menneskeheten er frigjort fra nød og økonomisk usikkerhet, vil kvinner aldri virkelig være frie.

Dette er oppgaven bolsjevikene satte seg på i kjølvannet av den russiske revolusjonen. De legaliserte umiddelbart skilsmisse og gjorde det billig og enkelt for enhver kvinne å få det. Dette kan virke som en liten handling, men å ha rett til å forlate sin voldelige partner uten bøter var et skritt mot frigjøring.

Abort ble legalisert. Kvinner besøkte arbeidsplasser for å sjekke forholdene for kvinnelige arbeidere der, inkludert hvordan menn behandlet kvinner i arbeid.

Disse reformene var store sprang fremover for kvinners sikkerhet. Men vold mot kvinner ble ikke avskaffet etter den russiske revolusjonen. Hvorfor?

Bolsjevikene bygde et nytt samfunn på toppen av ruinene av det gamle fattige og krigsrammede. Som Marx sa, så lenge fattigdom og knapphet består, «vil all den gamle dritten gjenoppstå».

Den juridiske retten til abort er én ting; den faktiske eksistensen av en helsetjeneste av høy kvalitet for å omsette dette i praksis er en helt annen. Retten for en kvinne til å forlate en voldsutøvende partner er veldig god – men det betyr lite hvis det er stor mangel på sosialboliger som en slik kvinne kan bo i.

De sosialiserte vaskeriene og kantinene Sovjetunionen ønsket å skape kunne bare frigjøre kvinner fra husarbeid dersom de var bygget opp og var av god kvalitet. Men det fattige Russland var ikke i stand til å komme med disse tingene etter revolusjonen.

Selv om materielle forhold kan tilby slike tjenester, vil ikke kvinnefiendtlige holdninger forsvinne umiddelbart. Ideologier har et materielt grunnlag. Men de kan bestå i folks sinn lenge etter at forholdene som ga dem har forsvunnet. Kvinnehatende ideer har veldig dype røtter i samfunnet vårt.

På den annen side transformerer klassekamp og revolusjonære bølger raskt bevisstheten og verdiene som arbeiderklassens mennesker har. Samholdet mellom arbeiderklassens menn og kvinner i kampen mot kapitalistklassen gjør mer enn noe annet for å løse opp fordommer.

Sosialistisk revolusjon er derfor den uunnværlige betingelsen for å få slutt på kvinneundertrykkelsen: både fordi den er grunnlaget for å få slutt på klassesamfunnet, fattigdom og mangel på offentlige tjenester; men også fordi selve revolusjonsprosessen transformerer bevisstheten mer enn noe annet.

I dag er det nok hjem i London til å huse alle hjemløse og nok mat til å brødfø 10 milliarder mennesker. Vi har økonomiske midler til å frigjøre kvinner. Men disse midlene er i hendene på kapitalistklassen, som ikke har noen interesser i å gjøre det.

Den sosialistiske revolusjonen innebærer å frata kapitalistklassen kontrollen over produksjonen, og legge den i hendene på en klasse i hvis interesser det er å frigjøre menneskeheten fra fattigdom og ulikhet.

Først da kan ulikhet, økonomisk usikkerhet og fremmedgjøring elimineres. Og med den vil også grunnlaget for spenningen mellom menn og kvinner visne bort.

Under disse sosialistiske forholdene vil vi se blomstringen av forhold på grunnlag av kjærlighet og valg, snarere enn økonomisk tvang.

Vi krever:

  • Gratis barnepass og barnehager.
  • Fullfinansierte krisesentre og boliger for alle.
  • En lønn å leve av for alle, uten diskriminering. Lik lønn for likt arbeid.
  • En reduksjon i arbeidsuken, uten tap av lønn, for å gi en balanse mellom arbeid og familieliv.
  • Et fullfinansiert offentlig velferdssystem.